EMSP 2025 Annual Conference i Praha samlet forskere, helsepersonell og mennesker som lever med MS fra hele Europa for å dele ideer, utfordringer og fremgang. For MS-sykepleiere fremhevet øktene kritiske områder der arbeidet vårt kan utgjøre en reell forskjell. Her er de viktigste takeawayene – korte, skarpe og sentrert om praktisk innvirkning.
Professor Eva Havrdova minnet oss om at MS ikke venter, og det bør ikke vi heller. Tidlig intervensjon – selv i prodromalfasen – kan forsinke sykdomsprogresjonen betydelig. Sykepleiere har en viktig rolle i å oppmuntre til forebyggende tiltak: fremme vitamin D-tilskudd, røykeslutt, regelmessig fysisk aktivitet og bevissthet om tidlige tegn. Vår pasientopplæring er det første skrittet mot ekte sykdomsmodifisering.
International MS Symptoms Survey (IMSS), presentert av Tomaso og Patricia Moghames, avslørte at personer med MS opplever i gjennomsnitt 13,7 symptomer, mange blir underbehandlet eller ikke gjenkjent. Tretthet, kognitive utfordringer og blæredysfunksjon var blant de mest tyngende.
Sykepleiere må være proaktive: spørre om symptomer som ikke er synlige, gi målrettede råd og hjelpe pasienter med å spore og kommunisere opplevelsen over tid. Vår årvåkenhet bidrar til å sikre at ingen symptomer blir avvist eller oversett.
Stephanie Woschek fremhevet hvordan komorbiditeter – som hjerte- og karsykdommer eller diabetes – kan forverre MS-utfall og begrense behandlingssuksess. Som sykepleiere kan vi være kraftige motivatorer for sunne livsstilsendringer: veilede pasienter mot bedre ernæring, stressreduksjon, røykeslutt og fysisk aktivitet – samtidig som vi tilpasser rådene våre til realitetene ved kronisk sykdom.
Dr. Andrea Stennetts foredrag var en sterk påminnelse om at mangfold i MS-forskning og -omsorg ikke bare er etisk – det er klinisk. Når minoritetsbefolkninger er underrepresentert, kan behandlinger bomme på målet.
Sykepleiere kan bidra til å tette dette gapet ved å bruke inkluderende språk, gi informasjon i tilgjengelige formater og bygge tillit hos pasienter med underrepresentert bakgrunn. Verktøy som navigatordokumenter og flerspråklige ressurser kan bidra til å sikre at alle støttes.
Økter om empowerment av Agne Straukiene og Janneke Knol omformulerte selvledelse som en samarbeidsreise. Empowerment handler ikke om å gi instruksjoner – det handler om å utstyre pasienter til å ta informerte beslutninger.
Oppmuntre pasienter til å spore symptomer, stille spesifikke spørsmål om behandlinger og sette realistiske, meningsfulle mål. Begynn i det små – én endring om gangen. Sykepleiere er ofte det mest konsekvente kontaktpunktet, noe som gjør oss til ideelle partnere i denne langsiktige prosessen.
Casestudier fra land som Tsjekkia, Norge og Nederland viste at virkelige data, registre og påvirkningsarbeid er avgjørende for å forbedre MS-omsorgssystemer. Sykepleiere bidrar med verdifulle data og innsikt i frontlinjen. Vi spiller også en rolle i å oversette globale innovasjoner – som den digitale utdanningsplattformen MS-PAT – til praktisk lokal omsorg.
EMSP 2025 var mer enn en konferanse – det var en oppfordring til handling. Som MS-sykepleiere står vi i skjæringspunktet mellom evidensbasert omsorg, personlig tilknytning og systemisk forbedring. Fra å lytte nærmere til de usynlige symptomene, til å støtte bemyndigede valg, til å gå inn for inkluderende, forebyggende og rettferdig omsorg – vår rolle er sentral.
La oss fortsette å koble til, dele og lede.
