Inspirert av sin studie fra 2024 om arbeidsbelastningsstyring for sykepleiere, har MS Nurse Pro vært en sterk forkjemper for bedre forhold og et mer håndterbart antall oppgaver for å forebygge utbrenthet. Med dette i tankene organiserte MS Nurse Pro et policy-rundebord i februar med en rekke interessenter i saken, inkludert sykepleiere, pasienter og beslutningstakere. Målet med møtet var å diskutere statusen til MS-sykepleiere i EUs politikk og å integrere deltakernes ulike tilnærminger for å finne veier for å forbedre deres status.
For å nå målet om å redusere arbeidsmengden for sykepleiere, må den verdensomspennende mangelen adresseres, for eksempel ved å oppmuntre unge fagfolk til å ta utdanning innen dette feltet. Dette bidrar til at opplæring må gjøres mer rimelig og tilgjengelig for alle spesialiserte sykepleiere, siden forskningen på dette feltet stadig utvikler seg og sykepleiere må kunne ha den mest oppdaterte kunnskapen.
En annen tilnærming kan være å øke tilgangen til tverrfaglige team (MDT) hvor sykepleiere, psykologer, terapeuter, ergoterapeuter og sosionomer gir omsorg i fellesskap. Det finnes imidlertid betydelige forskjeller mellom europeiske systemer, så det er av største viktighet å øke harmoniseringen ved å tillate kvalifiserte sykepleiere å selvstendig forskrive medisiner og gi henvisninger.
Teknologi kan også brukes til å redusere den administrative byrden for sykepleiere, en av de viktigste faktorene som hindrer sykepleiere i å tilbringe mer tid med pasientene. I løpet av de siste par årene har innføringen av elektroniske pasientjournaler bidratt til en viss grad til å overvinne dette, selv om tilgangen fortsatt ikke er universell.
Løsningen for å redusere de menneskelige kostnadene i helsesystemer forårsaket av «umulige saksmengder» og enorme mengder papirarbeid gir mer myndighet til sykepleiere. Dette betyr å gjøre det mulig for dem å forestille direkte henvisninger, forskrive medisiner og respektere deres kollektive forhandlingsrett.
Gjennomføring av tiltak på dette området er en nasjonal kompetanse, EU spiller kun en støttende rolle. Dette fører til uoverensstemmelser mellom medlemsstatenes helsesystemer.
Helsevesenet er en sektor som ikke bør være profittorientert, men resultatorientert, så kostnadskutt vil forhindre positive endringer. Det som trengs her, er offentlige investeringer og rimelig og tilgjengelig opplæring. EU gjør noen få ting for dette formålet, som Euro4Health og Horizon Europe, men det er ikke nok. MFF bør også avsette mer midler til helsesektoren, fordi investering i dette området er en investering i fremtiden.
Digitalisering kan gi et svar på behovet for å redusere den administrative byrden for sykepleiere. Viktig er det at teknologier skal tjene mennesker, ikke tjene profitt, så deres formål bør ikke være å hente ut data og minimere kostnader. Derfor bør designene ta hensyn til sykepleieres synspunkter og meninger, i stedet for at det er en toppstyrt prosess med innspill fra folk uten relevant erfaring. I tillegg, med fremveksten av KI, bør denne teknologien gjøre det mulig for sykepleiere å tilbringe mer tid med pasientene sine, ikke erstatte dem, eller bli en form for overvåkning på arbeidsplassen.
På politisk nivå bør europeiske institusjoner ta initiativ til å revidere direktivet om anerkjennelse av profesjonelle kvalifikasjoner slik at spesialiserte sykepleiere får bredere – europeisk – tilgang. Dessverre ser det ut til at anerkjennelse av spesialisert utdanning ligger nederst på prioriteringslisten, mens det på tverrfaglig nivå bør være først.
I tillegg har SANT-komiteen i Europaparlamentet en kommende Own-Initiative Report om de uholdbare arbeidsforholdene for helsearbeidere, som kan være en flott måte å fremheve spesialiserte sykepleiere innenfor denne rammen.
