Europas helsesystemer står overfor enestående utfordringer: en aldrende arbeidsstyrke, alvorlig mangel på bemanning og økende avhengighet av utenlandsutdannede fagfolk. På en nylig politisk diskusjon som MS Nurse PRO deltok på innenfor påvirkningsarbeidet, delte eksperter fra WHO-Europa, Zorgnet-Icuro (Flandern), EPSU (European Public Service Union) og FIASO (Italia) sine perspektiver på krisen og foreslo akutte løsninger. Her er en oppsummering av deres hovedbudskap.
Europas helsepersonell er eldre, overbelastet og i økende grad avhengig av utenlandsutdannede fagfolk. Ifølge WHO Europas rapport fra 2022, «Health and Care Workforce in Europe – Time to Act», har tettheten av leger økt med 20 % det siste tiåret. Imidlertid kommer 58 % av denne veksten fra utenlandsutdannede leger, og 67 % fra utenlandsutdannede sykepleiere. 72 % av den årlige tilstrømningen av sykepleiere ble utdannet utenfor den europeiske regionen, noe som vekker bekymring for bærekraft og selvforsyning.
WHO-Europa tar grep med EU-finansierte prosjekter om retensjon og rekruttering av sykepleiere, samt en aller første undersøkelse om helsepersonell, mental helse og velvære, lansert 10. oktober. Funnene viste at én av tre sykepleiere og leger står overfor psykiske helseutfordringer, noe som understreker alvoret i situasjonen.
Politiske anbefalinger: For å bygge motstandskraft understreker Dr. Azzopardi behovet for å forbedre strategier for å beholde dem—som bedre lønninger, karrierestrukturer, støtte til psykisk helse og insentiver på landsbygda. Hun går også inn for å investere i innenlandsk opplæring for å redusere avhengigheten av internasjonal rekruttering og forbedre digital og KI-kompetanse for å sikre at teknologi støtter, snarere enn belaster, helsearbeidere.
Hennes avsluttende budskap var klar: Europas helsesystems robusthet avhenger ikke bare av medisiner og forsyninger, men også av helsepersonellets robusthet.
Flandern, som store deler av Europa, står på randen av en eldreomsorgskrise. Innen 2030 vil befolkningen av de som er 85 år og eldre vokse kraftig, og innen 2050 vil Flandern alene ha en halv million mennesker over 85 – i en region på bare 7,5 millioner. Utfordringen forverres av en krympende arbeidsstyrke: for hver 100 personer som forlater arbeidsstyrken, kommer bare 80 nye arbeidere inn, noe som forverrer mangelen.
Cloet argumenterer for en EU-masterplan som involverer alle interessenter—omsorgspersoner, myndigheter, sosiale partnere og yrkesgrupper. Hun skisserer tre forutsetninger for suksess:
Konkrete prioriteringer: Cloet oppfordrer til å redusere administrative byrder, støtte ferdighetsutvikling og omskolering, beskytte arbeidstakere mot aggresjon med nulltoleransepolitikk, og styrke mentorprogrammer for å redusere tidlige avslutninger fra yrket. Hun går også inn for delte ansettelsesmodeller – der én kontrakt dekker flere arbeidsgivere – og raskere anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner.
Med støtte fra Maria-Louise Cabral (DG Employment) og den kommende EU-veikartet for kvalitetsjobber, er Cloets bredere budskap: Europa må tilby rom, midler og støtte til innovasjon, ikke nye restriktive regler. Hun uttrykte også bekymring for helsearbeidere i konfliktsoner, som Gaza, og oppfordret EU-parlamentet til å ta ansvar.
EU står overfor en folkehelsekrise, med en svimlende mangel på 1,2 millioner helsearbeidere – et gap som fortsetter å vokse. Konsekvensene er alvorlige: lange ventelister, overfylte sykehus og mangel på beredskap for fremtidige kriser. Helsearbeidere er under enormt press, med ringvirkninger som strekker seg til familier og til og med nødetater. For eksempel blir brannmenn som rykker ut til ambulanseoppdrag ofte forsinket fordi sykehusene mangler personale til å ta imot pasienter. Den psykiske helsebelastningen er like alarmerende, med barn av helsearbeidere som noen ganger blir etterlatt uten tilsyn under lange vakter – en realitet illustrert av tegninger fra svenske fagforeninger.
EPSU og European Federation of Nurses foreslår en omfattende handlingsplan på EU-nivå for å møte disse manglene. Gitt at 80 % av helsearbeiderne er kvinner, må planen være kjønnssensitiv og inkludere:
Goudriaan fremhever en sentral uenighet med arbeidsgivere: fagforeninger motsetter seg å lempe arbeidstidsdirektivet. I stedet etterlyser de strengere håndheving for å beskytte balansen mellom jobb og fritid og redusere overtidsbrudd. Han advarer også om at reduserte EU-investeringer i helsevesenet undergraver motstandskraften, og påpeker økningen i tredjepartsvold mot ansatte, noe som krever umiddelbar EU-innsats.
Italias utfordringer innen helsepersonell speiler de i Europa, men er spesielt akutte. Landet står overfor en alvorlig ubalanse mellom lege og sykepleier, med bare 6,2 sykepleiere per 1 000 innbyggere—godt under EU-gjennomsnittet på 8,4. Forholdet mellom leger og sykepleiere er 1,5, blant de laveste i Europa, og arbeidsstyrken eldes raskt: over halvparten av legene er 55 år eller eldre, med 27 % over 65 – den høyeste andelen i Europa.
Mellom 2012 og 2017 mistet Italias nasjonale helsetjeneste 26 000 ansatte, og fra 2019 til 2022 forlot ytterligere 11 000 leger systemet. Mangelen er spesielt alvorlig innen anestesi, akuttmedisin og allmennpraksis.
Nøkkelproblemer:
Foreslåtte løsninger: Dr. Migliore går inn for politiske valg som støtter både unge og eldre arbeidstakere, samt insentiver utover lønn, som bolig, familiestøtte og velferdsytelser. Han foreslår også å opprette en nasjonal mobilitetsplattform for å hjelpe helsearbeidere med å bevege seg i systemet og forbedre attraktiviteten til sykepleie og andre hardt rammede spesialiteter.
På det juridiske området har Italia allerede vedtatt en lov mot vold mot helsearbeidere, som inkluderer arrestasjonsbestemmelser og en lov om oppgaveskift for å utvide sykepleiers roller. Dr. Migliore understreker også potensialet kunstig intelligens har til å redusere administrative byrder og forbedre pasientbehandlingen. FIASO har etablert et AI-observatorium og innovasjonsplattformen "NextAge" for å utforske disse mulighetene.
Hans konklusjon: Investering i helsepersonell er ikke en kostnad, men en multiplikator av sosial og økonomisk verdi. Det trengs raske tiltak for å sikre universell, rettferdig og bærekraftig helsetjeneste.
WHO-Europa etterlyser bedre retensjon, innenlandsk opplæring og smart integrering av KI. Zorgnet-Icuro går inn for en fleksibel, trust-basert EU-masterplan som knytter helsetjenester til bredere sosialpolitiske tiltak. EPSU krever bindende rammeverk for bemanningsforhold, beskyttelse av psykisk helse og rettferdig lønn. FIASO understreker behovet for insentiver, juridisk beskyttelse og innovasjon for å gjøre helseyrker attraktive og bærekraftige.
I denne sammenhengen er MS Nurse PROs oppdrag å sikre at spesialiserte sykepleiere ikke bare er representert, men aktivt former løsninger i politiske debatter. Vi bringer realitetene i sykepleiepraksis i forgrunnen, og sørger for at retningslinjene reflekterer behovene til sykepleiere og deres pasienter.
For å drive dette fremover, lanserer vi to nøkkelinitiativer:
Vi samler for tiden inn attester for å styrke budskapene våre. Vi ser etter sykepleiere som tar vare på personer med MS og personer med MS som er villige til å dele sine erfaringer med omsorg/mottak i sitt nasjonale helsesystem. Vi oppfordrer oss til hjelp og del din erfaring ved å klikke nedenfor:
Hva blir det neste? Følg med for flere oppdateringer, og la oss fortsette denne samtalen. Din stemme betyr noe for å forme fremtiden for helsevesenet.
