Høydose vitamin D (kolekalsiferol) monoterapi reduserte sykdomsaktiviteten signifikant hos pasienter med klinisk isolert syndrom (CIS) og tidlig attakkvis multippel sklerose (RRMS) ifølge resultatene fra D-Lay MS klinisk studie (NCT01817166) publisert i JAMA i mars 2025.2 Denne studien ble utført på tvers av 36 sentre i Frankrike fra 2013 til 2020, og gir bevis som støtter vitamin D som et terapeutisk alternativ for CIS og RRMS i tidlig stadium.
Fase 3-studien ble designet for å se om høydose kolekalsiferol (eller vitamin D3) kunne forhindre MS-konvertering fra CIS.
Totalt 303 voksne i alderen 18 til 55 år, som hadde hatt en CIS-episode i løpet av de siste tre månedene, ikke fikk noen sykdomsmodifiserende terapi (DMT), og hadde serum vitamin D-nivåer mindre enn 100 nmol/L ble tilfeldig tildelt til å motta oral høydose kolekalsiferol (100 000 internasjonale enheter [IE]) eller placebo en gang annenhver uke inntil konvertering til MS skjedde, eller i maksimalt to år.
Sykdomsaktivitet, definert som en ny eller forstørrende lesjon, en aktiv inflammatorisk lesjon identifisert på MR-skanning eller et tilbakefall ble signifikant redusert hos pasienter på vitamin D sammenlignet med placebo (henholdsvis 60,3 % vs. 74,1 %, p=0,004). Dette tilsvarer en 34 % lavere risiko for sykdomsaktivitet for pasienter som får vitamin D sammenlignet med de som får placebo.
Gjennomsnittlig tid til utbrudd av ny sykdomsaktivitet var nesten dobbelt så lang i vitamin D-gruppen som i placebogruppen (432 vs. 224 dager), noe som var en statistisk signifikant forskjell.
Alle mulige tegn på MR-sykdomsaktivitet forekom sjeldnere i vitamin D-gruppen enn i placebogruppen, inkludert total MR-aktivitet (57,1 % vs. 65,3 %), nye eller forstørrende lesjoner (46,2 % vs. 59,2 %) og aktive inflammatoriske lesjoner (18,6 % vs. 34 %).
Det ble ikke observert signifikante forskjeller med tilbakefall, som forekom hos 17,9 % av vitamin D-gruppen og 21,8 % av placebogruppen. Vitamin D hadde heller ingen signifikant innvirkning på mål på funksjonshemming, tretthet, depresjon, angst eller livskvalitet.
Funnene fra D-Lay-studien står i kontrast til funnene fra PrevANZ-studien, publisert i 2024, som også fokuserte på personer med CIS.3 Deltakerne tok daglige doser vitamin D3 (1,000, 5,000 eller 10,000 IE) eller placebo i 48 uker. Resultatene viste at vitamin D ikke reduserte progresjonen fra CIS til MS signifikant sammenlignet med placebogruppen. Rundt 58 % av deltakerne utviklet MS i løpet av studieperioden, og frekvensene var like på tvers av alle gruppene. Lavdosen vitamin D (1000 IE/dag) var like effektiv som de høyere dosene.
Det er noen viktige forskjeller mellom studiene som bør vurderes når man prøver å forstå de forskjellige resultatene:4
Mens vitamin D-mangel er assosiert med økt MS-risiko og tilbakefall, er det ikke en frittstående behandling for MS. Studiene beskrevet ovenfor fremhever at vitamin D alene i beste fall har en liten fordel, men erstatter ikke behovet for andre terapier som er spesielt utviklet for å redusere tilbakefall, nye lesjoner og bremse MS-progresjon.
Personer med MS bør rådes til å holde regelmessig kommunikasjon med MS-omsorgsteamet, som kan gi personlig veiledning og hjelpe til med å integrere vitamin D i en bredere plan som inkluderer medisiner, livsstilsjusteringer og andre behandlinger designet for å forbedre livskvaliteten og håndtere symptomer effektivt.
